Hilde Østby og Inger Merete Hobbelstad. Arven fra 1800-tallet

De store 1800-tallsromanene, og filmatiseringene av dem, er enormt suksessrike den dag i dag. Det er som om vi aldri blir lei de dramatiske historiene om familiehemmeligheter og konkurser og forbudt kjærlighet. Alle elsker Jane Austen, Charles Dickens, og Brontë-søstrenes romaner om kjærlighet og besettelse. Men under det hele dirrer en stor økonomisk usikkerhet. Og kanskje er det nettopp dette, den akutte bevisstheten om hvor mye penger og klasse betyr, som er med på å gjøre de berømte 1800-tallsfortellingene udødelige?

Den sene Viktoriatiden har satt en rekke spor etter seg i kulturen som omgir oss. Vi finner dem i fantasy og science fiction, i steampunk og gotisk litteratur, i Disneys Den lille havfruen, Frost og i barne-tv-serien Labyrint og i estetikken til et band som Kaizers Orchestra. Og de finnes i mange av tradisjonene og mye av estetikken som omgir oss. 

Østby og Hobbelstad har de siste årene begge skrevet skjønnlitteratur med handling fra 1800-tallet. Østby har skrevet Jeg elsker Dickens, om et møte mellom de berømte forfatterne Charles Dickens og H.C. Andersen, mens Hobbelstad står bak Glasskongen, Vintergjesten og Tyvenes teater, mystiske julekalenderromaner for barn med handling fra det gamle Kristiania og Vestlandet.