Filosofisk hjørne. Hans-Petter Bredal: Opplysningsparadokset.

Er det moderne vitenskapssynet en trussel med demokrati, frihet og sivilisasjon? Kviler det moderne prosjektet på et opplysningsparadoks?

Hvordan kan ny kunnskap om vår forhistorie avsløre en blindsone i vårt opplysningsprosjekt? Da dette opplysningsprosjektet vokste fram på starten av 1700-tallet i Frankrike, hadde det klare realhistoriske forutsetninger. Hvorfor ble disse forutsetningene fortrengt fra den europeiske minnetradisjonen? Hvordan medførte fortrengninga av disse forutsetningene at opplysningsprosjektet utvikla seg til et opplysningsparadoks? (The Founding Father, Thomas Jefferson, skriver i Uavhengighetserklæringa «all men are created equal», samtidig som han bruker 607 slaver på sin tobakksplantasje.)

Har blindsonene i opplysningsprosjektet forsterka seg i dag slik at framskrittet truer med å slå om i nytt herredømme og ny undertrykking?
Boka «Begynnelsen til alt» av Graeber og Wengrow gir fantastisk nytt empirisk materiale om vår forhistorie. Den setter også direkte og indirekte vårt opplysningsprosjekt i et klarere lys. Ut fra dette lyset vil Hans-Petter Bredal prøve å svare på spørsmålene ovenfor. Det er spørsmål som har engasjert han som lærer i historie, filosofi og norsk, og de er aktuelle i dag når ledende AI-forskere ber om en pause i den vitenskapelige teknologiutviklinga og spør: «Skal vi risikere å miste kontrollen over egen sivilisasjon?»

Det kreves ingen forkunnskaper i filosofi for å delta.