page view image

Lørdagsuniversitetet. Ann Irene Risøy - Troll som en juridisk realitet i middelalderen

I dag forbinder vi trollet med en fantasiskapning fra eventyrene, men for folk i middelalderen var trollet en realitet, noe som blant annet viser seg i lovene.

Informasjon
event image

I Magnus Lagabøtes Landslov av 1274 er det lett å forstå at tyveri, drap og landsforræderi var forbudt og ble streng straffet, men denne loven forbyr også folk å sitte ute for å vekke opp troll. Landslovens omtale av trollet er ikke unik, andre lover for eksempel, forbyr folk å spise et måltid sammen med et troll.

Trollet er ikke den eneste overnaturlige skapningen som dukker opp i eldre lover. Andre eksempler er landvetter og drauger. Trollet er imidlertid den ikke-menneskelige skapningen som lovgiverne hadde mest søkelys på gjennom en periode på flere hundre år. Trollet var forbundet med noe svært negativt, og den alvorligste formen for verbalinjurie i middelalderlover fra Norge og Sverige var å kalle noen et troll.

I middelalderen dukker ordet trolldom, som betegner ulike ‘trollete’ handlinger opp. ‘Troll’ er også i dag en veldig produktiv term (‘nett-troll’) og trollet har hovedroller i filmer (Netflix) og reklame (Talkmore).

I dette foredraget vil jeg komme nærmere inn på lovenes forbud mot menneskers omgang med trollet i ulike kontekster samt hvilke handlinger som ble betraktet som ‘trollete’ og følgelig strengt forbudt og straffet. Avslutningsvis vil jeg komme inn på når og hvorfor trollet forsvant som en juridisk realitet. 

Ann Irene Risøy har doktorgrad fra UiO med en avhandling om Sex, rett og reformasjon. I de siste årene har Risøy arbeidet mer og mer med vikingtiden. Risøy er interessert i eldre historie, alt fra romertiden til reformasjonen.

Lørdagsuniversitetet er et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge, og folkebiblioteker i Telemark, Vestfold og Buskerud. Foredragsholderne er forskere som er ansatt ved universitetet.